Ein ungarsk meining

"I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?"

Vel… Eg sitt og kjennar meg sterkt kritisk når eg les dette synspunktet. Hadde det berre vore for hundre år sida, da kunne eg kanskje ha sagt meg einig. Eg meiner; ein romanar har inga rett til å seie noko slikt om eit språk han ikkje har noko kjennskap til. Uhørt.

Det er for seint. Språket virke dødt og utgått på dato. Det høyrer ikkje til i norskboka, men heller i historieboka. Eg veit det er stygt sagt, men det er berre slik det er. Og kva meiner han eigentleg med hat? Er det verkeleg det han ser mellom nordmenn og nynorsk? Vel, hat er eit sterkt ord. Eg veit ikkje kva for ord eg ville brukt, men ikkje hat. Eg syns det er sårande at han meiner at norsk, slik eg snakkar, ikkje er norskt nok. Kva er det han trur han er? Berre fordi han bærer sinne over situasjonen til språket sitt, har han inga rett til å vere slik mot eit anna språk. Eg blir sur, så eg rundar av…  

                Avslutande må eg seie at det er lovleg å meine, så eg skal ikkje vere sur på han. Berre måten han uttrykk seg på, er ikkje ein god måte når man skriv ein meining om eit fremmend språk, og at på til bur i det same landet og yt av våre godar. Eg vil ikkje si meg einig på nokon av synspunkta hans. Ingen, sjølv om det er morosamt å lese om kva andre meiner om vår språk situasjon. 

Dett var dett for denne gong ;) Følg med! 

En verden full av KONSONANTER!

Velkommen til det aller første ordentlige innlegget her på bloggen! I dag har jeg valgt å ta opp et kjempeviktig tema siden det florerer rundt oss hver eneste dag; nemlig bruk av konsonanter.

                Dobbeltkonsonanter er noe vi lærte tidlig på grunnskolen – man skal tidlig krøkes ;) Etter hvert som tiden går, er det lett å glemme, og derfor har jeg valgt å skrive litt om regler og eksempler her på bloggen, slik at det aldri blir glemt! :D

                For å forstå dette med dobbeltkonsonanter, må man så klart først vite hva en konsonant er. En konsonant er da det motsatte av en vokal, og siden det er færre vokaler, nevner jeg heller dem: a, e, i, o, u og y. Disse er de vokalene som man finner i det vanlige latinske alfabetet, men i det norske alfabetet har vi i tillegg vokalene; æ, ø og å. Nå som vi har funnet alle vokalene, er det bare å fjerne disse fra alfabetet, og vi sitter igjen med alle konsonantene. ;)

                Dobbelkonsonanter sier da seg selv; altså to like konsonanter etter hverandre. Det vanskelige nå er å vite når man skal skrive disse doble konsonantene i stedet for enkle. - Vi må høre på uttalen! Uttalen bestemmer om vi skal skrive dobbel eller enkel konsonant. Hvis du sier et ord høyt, hører vi hvor trykket er. Si: katt. Der hører vi at det er et trykk på de siste to t’ene samtidig som vokalen blir en kort lyd, og vi må derfor skrive det med to t’er, og ikke én; kat – for da blir det ikke noe trykk i ordet og vokalen blir uttalt som en lang lyd ;) Det er slik man i basis finner ut om det skal skrive enkel eller dobbel konsonant.

                Dessverre stopper det ikke her. Det finnes regler som for eksempel; aldri tre konsonanter etter hverandre, men så klart finns det unntak, egentlig ganske mange. Er konsonantene like, faller en av dem bort ved ordsammenslåing, men er dem ulike kan det i tilfeller virke grenseløst. Tell de sammenhengende konsonantene i for eksempel dette ordet: førstehjelpsskrin.

                Dett var dett for denne gang! Prøv deg gjerne på oppgaver om dobbeltkonsonanter her! Vi snakkes!

Velkommen, velkommen!

Hej!

Idag er jeg født på ny! I dette liv er jeg blitt blogger.. > Både på godt og ondt :P

...

Oioi, nå må jeg fortelle litt om meg selv. Hvis du tenker deg om et sted bortom det borteste stedet du klarer å tenke deg - der bor jeg ;) På Stranda vett :D Der er det veldig godt å bo!

For tiden er det INGENTING som skjer (det har det egentlig aldri gjort heller), tar egentlig livet som det kommer ;) Best sånn :)

Men nok om det!

- Denne bloggen er nemlig om NORSK! Og ikke om meg ;)
Så her på denne bloggen kommer alt og ingenting som er reelt i forhold til det norskfaglige

:=) ( <- en elefant!)

Dessverre kommer jeg ikke på noe mer å nevne for øyeblikket, så får heller bare komme tilbake med mer hvis tilfeldighetene byr på det ;)

Så følg med! (eller ikke..) Hehe

Hade så lenge ;P